Skip to main content
search
0

I et hus oppe i Nittedal, har en ivrig nederlender med en forkjærlighet for dyr drevet landets eneste mottak for flaggermus siden begynnelsen av 2000-tallet.

Tekst: Annette Bjørndalen Søreide. Foto: Jeroen van der Kooij.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Dyrenes Forsvarer 2.2017 

 

E n kort kjøretur utenfor Oslo, finner du et eget hjelpemottak for flaggermus. Dette er Norges eneste mottak eksklusivt for flaggermus, og er godkjent av både Mattilsynet og Miljødirektoratet.

– Flaggermus er fascinerende, små skapninger som man lett blir glad i. De er intelligente og bygger raskt tillit til deg, forteller mannen bak hjelpesenteret, Jeroen van der Kooij.

Da han flyttet til Norge i 1996, var det ingen som drev med redningsarbeid av flaggermus, selv om den er en fredet dyregruppe. Da han kom over noen hjelpeløse flaggermus, begynte ballen å rulle og han opprettet et mottak i 2001. I 2003, flyttet mottaket til Nittedal, hvor han og hjelperne Anke, Keith, Lisa, Glynis og kona Kristin, tar inn skadde og bortkomne flaggermus. Så mange som 650 flaggermus har vært innom mottaket siden det åpnet, og mange av disse får en ny sjanse i livet.

Ivrige ildsjeler

På landsbasis er det cirka 15-20 frivillige som har engasjert seg i å hjelpe flaggermusene. Disse hjelper dyrene med stell og rehabilitering, før de slippes ut i nærområdet igjen. Langtidspasienter og flaggermus med større omfang av skader eller sykdommer, blir fraktet til mottaket i Nittedal.

Ved mottaket får pasientene som kommer inn en full helsesjekk før behandlingen begynner. I noen tilfeller trenger flaggermusen kun en mulighet til å komme seg til hektene, før de kan slippes løs igjen. Voksne dyr som kommer inn til mottaket blir som regel sluppet løs i samme område som de ble funnet. Er det en foreldreløs flaggermus, setter ildsjelene i gang arbeidet som fosterforelder, inntil den er stort nok til å klare seg selv. En flaggermus kan bli inntil 40 år gammel, det er derfor stor nytte å hjelpe de tilbake til naturen.

– Her flasker vi dem opp med spesialmelk og etterhvert med insekter. Ungdyr blir alltid sluppet fra mottaket, med en gradvis tilvenning til utelivet. De får alltid mulighet til å komme tilbake til slippekassene der de finner mat og drikke. Når de blir mere selvstendige vil de etterhvert forsvinne for godt, forklarer van der Kooij.

En brunlangøre får det den trenger av stell på mottaket, inntil den er frisk nok til å slippes ut i det fri (Foto: Jeroen van der Kooij).

Misforståtte skapninger

I Norge har vi 12 flaggermusarter og alle disse lever primært av insekter. Den norske flaggermusen drikker ikke blod, er hverken aggressiv eller utgjør en fare for mennesker. Det er mange myter og misforståelser knyttet til flaggermus, noe van der Kooij prøver å komme til livs.

-Flaggermus flyr ikke i håret (like lite som en svale vil fly i håret), de gnager ikke på bygningsmaterialer i huset og bygger ikke reir. De benytter seg kun av eksisterende hulrom, urinen krystalliserer lett og ekskrementene tørker fort inn. Vanligvis vil man derfor ikke bli plaget av flaggermus i hus.

I tillegg er det kinesiske ordet for flaggermus «fu», som også betyr lykke. Kinesere ser derfor på flaggermusen som et lykkedyr.

Utrydningstruet artsgruppe

Alle flaggermusarter i Norge er fredet og flere av disse står på rødlisten over utrydningstruede arter. Ifølge hjelpeplikten i Lov om dyrevelferd er alle pliktet til å hjelpe dyr i nød. Som tidligere nevnt, kan en flaggermus kan bli inntil 40 år gammel – å hjelpe en syk eller skadet flaggermus er derfor både viktig for å bevare bestanden vår, men også nyttig grunnet dyrets lange levetid.

Ved å sette opp en flaggermuskasse (i ubehandlet tre) på husveggen eller i et nærliggende tre, kan du hjelpe med å bevare bestanden av flaggermus. Slik som at fluesnappere spiser mygg på dagtid, vil flaggermusen gjøre kort prosess på mygg og knott i hagen din på natten. En liten flaggermus, kan fortære hele 1000 knott/mygg i løpet av et døgn. I tillegg spiser den møll, som skader avlinger.

Dette kan du gjøre om du kommer over en skadet flaggermus:

  • ta et bilde før (og etter) du tar i en flaggermus. Bildet kan fortelle mye om dyrets tilstand og eventuelle skader
  • ville dyr kan bite og flaggermus kan i verste fall ha rabies – bruk hansker eller et håndkle når du tar i dyret
  • legg dyret i en eske med et håndkle/papir og et syltetøylokk for vann. Pass på at dyret ikke kan rømme, og ikke glem små hull i kassen som sørger for at dyret får nok lufttilførsel
  • ring Flaggermusmottaket på + 47 91 15 03 65

Fakta

  • Flaggermusmottaket faller inn under Norsk Zoologisk Forening
  • Driftes av ulønnede og frivillige ildsjeler. De får noe støtte av Miljødirektoratet, men de er avhengige av donasjoner og inntekt fra salg av ulike flaggermuseffekter for å ha nok til å drifte mottaket og hjelpe dyrene
  • Flaggermusmottaket har stadig behov for frivillige som kan hjelpe til i sommerperioden (mai-september). Hvis du kunne tenke deg å hjelpe til, kan du kontakte de på e-post eller + 47 91 15 05 65
  • Besøk nettsiden eller på Facebook for å lese mer om mottaket og hvordan du kan engasjere deg i deres arbeid.

4 kommentarer

  • Hei, jeg bor i Halden. Katten til moren min kom inn med en liten flaggermus i går kveld.. Jeg har våknet hele natten og den ser ut til å ha kommet over det verste sjokket. Den har beveget seg, søkt varme og ro. Bruker en skoeske med hull. Har tullet et mykt finvevd ullskjerf sammen og puttet i boksen, som står på enden, som den henger opp ned på. Den har sovet så og si i hele natt. Prøvde å ta den ut på verandaen rundt 04-tiden, men den ville ikke annet enn å sove. Den ‘kikket’ bare rundt seg når jeg vekket den, lagde noen klikke/knitrelyder og la hodet på siden for å sove mer. Tror den ble traumstisert av katten. Dere er langt unna, men jeg ønsker å redde krabaten. Jeg fostret to kjøttmeis over 10 mnd siden i fjor, de ble helt selvstendige i mars, og lever nå sine liv i flokken rundt huset i skogen. Hva kan jeg gi av næring etc.. Nå har den ikke klart å spise eller drikke i natt. Pusten er rolig og jevn, men nok liv i pusten til at jeg forstår at den ikke lider nevneverdig. Ser ikke ut til at katten rakk å gjøre skade, annet enn psykisk. Lærer meg mer enn gjerne hva jeg kan for å hjelpe den, og ellers om noen av de mange flaggermusene rundt huset til moren min får behov for assistanse. Det er for mye huskatter her.. Og de er massemordere, forstå meg rett.. De gjør stort innhogg i sårbare bestander. Naboen min har ti katter. Utrolig jeg klarte å fø opp kjøttmeisene. Og her nede hvor moren min bor, kryr det.. Så kanskje jeg må hjelpe fler, og jeg vil derfor gjerne bidra med mitt. Kan jeg få tips og råd for hvordan gå frem? Dyrlegen har ingen svar.. De sliter selv med å vite nok om burfugler fks.. Og tilbud om avlivning henger løst.. Kan ikke ta den med dit, og den virker som nevnt ok.. På et vis.. Huff, jeg babler, døgning kan gjøre det med en.. Men jeg vil så gjerne redde den..

    Mvh Renate

  • Har fått i den litt vann, men den er litt slapp og virker som trenger kroppsvarme..

    Mvh Renate

  • Atle Urdal sier:

    Jar alltid vær

  • Atle Urdal sier:

    Heia, har 2 flaggermus unger hos meg, hatt dem allerede en uke nå. Hva gjør jeg videre?

Legg igjen en kommentar

Hei og takk for at du tar kontakt med Lisaklinikken.

Vi driver en gratis klinikk for dem som ikke har mulighet til å benytte andre tilbud. Derfor er vi nødt til å stille visse krav:

  • Vi er ikke en klinikk for de som syntes det generelt er dyrt med veterinær, men som kan prioritere det.
  • Vi er ikke en klinikk for de som har forsikring på sitt dyr, eller som har brukt sin forsikringspremie.
  • Vi legger ikke til rette for avl, og tar ikke imot valpekull. Står du allikevel i en vanskelig situasjon (tjuvparring el. lign.) ta kontakt for vurdering.
  • Vi tilbyr ikke hd/ad røntgen, med mindre sykdom mistenkes etter konsultasjon.
  • Vi utfører ikke komplisert kirurgi og ortopediske inngrep. Spør om du er usikker.
  • Vi anbefaler årlig vaksinering andre steder enn hos oss. Her finnes det allerede rimelige tilbud, med god oppfølging.
  • Vi tilbyr ikke reisevaksiner eller attestering i pass for dyr.
  • Vi tilbyr ikke separat kremering.

Er du usikker på om du oppfyller kriteriene, ønsker vi allikevel at du tar kontakt. Vi er imøtekommende og hyggelige, og ønsker det beste for dyr og mennesker.

Skriv gjerne litt om deg selv og din situasjon og hva henvendelsen gjelder, så vil vi svare deg så fort vi kan.

Mvh,
Lisaklinikken

    E-post for timeforespørsel