Dyrebeskyttelsen Norge har svart på høringen om vågehvalkvoten for 2020.
Tekst: Eva Hustoft, rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Pixabay.
F iskeridirektoratet går for samme vågehvalkvote for årets fangstsesong som de to foregående årene. 1278 dyr kan skytes i 2020. Dette er sendt ut på høring, og Dyrebeskyttelsen Norge bruker høringen til å påpeke at hvalnæringen skjuler tall.
Norge er ett av tre land som har fortsatt sin hvalfangst etter at det ble en global enighet om at vi var ferdige med jakt på hval i 1982. Næringen er kontroversiell, og det er ikke mulig å finne informasjonen man trenger for å kunne gjøre seg opp en mening om denne aktiviteten. Tall skjules, og det fører til at viktige betraktninger aldri kommer opp i lyset. Dette er svært uheldig for demokratiske prosesser. Formålsetikken omkring bruk av dyr i næring er en svært viktig side av saken. Å vite hva kjøttet faktisk brukes til er helt essensielt for å kunne føre en opplyst debatt. Hvalnæringen beskatter vår felles natur, derfor er åpenhet om næringen viktig.
Dyrebeskyttelsen Norge stiller seg kritisk til at opplysninger om hva hvalkjøttet brukes til i Norge ikke er offentlig tilgjengelig. Det oppleves som umulig å gjøre den jobben som medlemmene våre har krav på at vi gjør, når vi ikke engang har overordnede tall tilgjengelig. Vi har i lengre tid etterlyst tall på hva som skjer med kjøttet fra næringen og forvaltningen, uten hell. I og med at hvalnæringen får støtte over offentlige midler må man forvente full åpenhet om næringens produksjonstall. Vi lurer rett og slett på om hvalen blir spist eller kastet. Når tall holdes skjult kan vi hverken drive opplysningsarbeid eller politisk påvirkning, eller agere på vegne av hvalen.
Dyrebeskyttelsen Norge ber derfor i denne uttalelsen om at kvotehøringene opplyser om hva hvalkjøttet brukes til.
