Forslaget til ny hundelov har i disse dager vært ute på høring. Det er på høy tid at hundeloven moderniseres, slik at den er tilpasset dagens samfunn og hundehold. Hunder er til stor glede og nytte for mange, men det også viktig at hundeholdet er tilpasset storsamfunnet vårt.
Tekst: Birgitte Fineid, veterinærfaglig rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. Foto. Pixabay.
H undelovens formål er å regulere sikkerhetsaspektet rundt hunder og hundehold i Norge. Den gamle hundeloven fremsto på flere områder som hundefiendtlig, og det nye lovforslaget mener Dyrebeskyttelsen Norge er en stor forbedring.
Lang prosess
Dyrebeskyttelsen Norge har jobbet for å få en ny hundelov i lenger tid og i 2019 kom vi med innspill da Landbruks- og matdepartementet skulle vurdere om det var behov for endring av hundeloven. I innspillet ble det blant annet påpekt at loven bør fokusere mer på å forbygge uønskede hendelser, at vurderingen om en hund er farlig eller ikke bør legges til uavhengig fagperson, samt at pålagt ID-merking av hund må innføres.
Forslaget til ny hundelov legger vekt på at loven skal være mer kunnskapsbasert, blant annet ved at det stilles krav til kompetanse hos hundeholderen. Loven skal også ta hensyn til hunders naturlige atferd og behov. Dette gjør at loven også vil ta hensyn til hunden, og ikke bare samfunnet ellers.
Straffen må rettes mot eier
Den nye loven legger opp til at politiet får flere virkemidler overfor hundeeiere som bryter loven, og disse virkemidlene skal brukes opptrappende. Det foreslås også at før det fattes vedtak om avliving, kan hundeeier be om en vurdering av en hundesakkyndig, noe vi mener er viktig for rettsikkerheten.
Dyrebeskyttelsen Norge mener at hundeloven må sikre hundens lovfestede egenverdi, og at dårlig hundehold og manglende kontroll på hunden heller skal resultere i omplassering og straff rettet mot eier, i stedet for avlivning.
