Dyrebeskyttelsen Norge er svært skuffet over statsbudsjettet for 2023, som må kunne regnes å være dyrefiendtlig. Dyrebeskyttelsen Norge får kutt i en allerede minimal statsstøtte, dyrevelferdsmeldingen er utsatt og Mattilsynet får igjen mindre å rutte med.
Tekst: Annette Bjørndalen Søreide, kommunikasjonsrådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Pixabay.
D yrevenner har lite å juble over etter at Støre-regjeringen la frem sitt første statsbudsjett for 2023. Kutt i støtte og minimal prioritering av dyrevelferden var fellesnevnere i meldingen som 6. oktober ble lagt frem av regjeringen.
Kutter allerede minimal støtte
Dyrebeskyttelsen Norge får ifølge statsbudsjettet et kutt på 34 000 kroner og går med det ned til 366 000 kroner, i 2023. Dyrevernalliansen får et kutt på 60 000 kroner, mens NOAH – for dyrs rettigheter, mister all støtte. De eneste organisasjonene, innen landbruket, som ikke blir rammet av kutt, er barne- og ungdomsorganisasjonen 4H, Norges Bygdekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag. Dyrebeskyttelsen Norge reagerer sterkt på at regjeringen velger å kutte støtten til organisasjoner som hjelper dyr i nød og som tar regningen for dette arbeidet. Det blir ikke bedre når regjeringen motsetter seg å innføre enkle tiltak som årlig kunne ha spart det offentlige for millioner.
– Pålegg om obligatorisk ID-merking dekket av dyreeier, ville plassert ansvaret for dyret hos dyreeier og på den måten ført til en innsparing for det offentlige. Dyrebeskyttelsen Norge regner med at ID-merking alene ville medført besparelser hos Mattilsynet for flere millioner kroner i året, sier daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset.
Dyrebeskyttelsen Norge har jobbet for pålagt ID-merking av familiedyr i over 40 år, men opplever lite politisk vilje hos hverken Stortinget eller Mattilsynet. ID-merking er en engangskostnad for dyreeier som i stor grad sikrer dyrets rettssikkerhet. Det gjør det enklere å utføre tilsyn, det muliggjør større grad av automatisering i tilsynsarbeidet og det blir lettere å straffeforfølge de som vanskjøtter og mishandler dyrene sine. I tillegg er det langt enklere å gjenforene dyr med eier, da eier kan spores opp. Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger får inn tusenvis av bortkomne dyr hvert eneste år, som kunne vært gjenforent med eier om de var ID-merket.
Dyrevelferdsmelding utsatt
En etterlengtet oppdatering av en gammel og utdatert dyrevelferdsmelding, skulle etter planen bli lansert i begynnelsen av 2023. Den er nå utsatt til 2024 og den kan bli ytterligere forsinket. Dyrebeskyttelsen Norge er svært skuffet over nedprioriteringen av dyrevelferden fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
– Det er 20 år siden forrige dyrevelferdsmelding. Vi hadde virkelig håpet at Stortingets dyrevelferdsmelding skulle kommet raskere. Vi frykter at alle endringer som vil være positive for dyrevelferden settes på vent fram til dyrevelferdsmeldingen kommer, sier Roaldset.
Mattilsynet nedprioriteres igjen
Mattilsynet har vært gjennom drastiske budsjettkutt de senere årene, og får i 2023 en økning i budsjettet. En økning på 2,4 prosent i statsbudsjettet for 2023, vil likevel ende med enda et budsjettkutt, da lønnsveksten på rett over 4 prosent er høyere enn økningen fra regjeringen.
Mattilsynet har de siste årene hatt stadig færre tilsyn. Under pandemien ble det utført tilsyn ved kun en av tre bekymringsmeldinger, selv om antallet bekymringsmeldinger økte. Selv etter at koronarestriksjonene er opphevet, ligger antall tilsyn på det samme lave tallet, ifølge Mattilsynets rapport for første tertial 2022.
Nær 70 ansatte i Mattilsynet, mange av dem veterinærer, gikk i fjor høst ut med et varsko om at dyr lider og dør grunnet nedprioriteringer. Mattilsynet har måtte kutte flere titalls millioner kroner i budsjettet de siste årene. Senest i sommer, fortalte sentralstyreleder i Dyrebeskyttelsen Norge og medlem i Dyrevernnemnda Vest, Anne Lise Skoie Risøen, om hvordan Norge har blitt et u-land når det kommer til dyrevelferd. Grunnet ny instruks fra Mattilsynet i 2020, kan dyrevernnemndene ikke lenger gå på tilsyn uten å bli ledsaget av Mattilsynet. Dette er noe av årsaken til den store nedgangen i antall tilsynsbesøk.
I Dyrebeskyttelsen Norges innspill til dyrevelferdsmeldingen, poengterer organisasjonen viktigheten med et eget dyrevelferdstilsyn, da Mattilsynet ikke klarer å utføre mandatet de er pålagt av Landbruks- og matdepartementet, med nåværende budsjetter og handlingsrom.
– Dyrebeskyttelsen Norge opplever at Mattilsynet prioriterer andre oppgaver fremfor dyr som lider. Vi skulle gjerne sett at andre oppgaver ble nedprioritert, og vi må spørre oss om vi i det hele tatt har råd til å ha slakteriene åpne og at hester skal kunne konkurrere i utlandet, når vi ser at Mattilsynet heller utfører disse oppgavene enn å hjelpe til der hvor dyr ligger og dør, sier Roaldset.
