Dyrebeskyttelsen Norge sendte før påske inn sitt hørinssvar om økning av halal-kvote fra utlandet. Organisasjonen reagerer kraftig på forslaget om å øke kvoten for import av kjøtt, hvor slaktemetoden bryter med norsk lov.
Tekst: Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Pixabay
L andbruks- og mat departementet har lagt frem forslag til endringer i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer. Her kommer det frem at det er ønsket å øke kvoten på importert halal-kjøtt, fra 35 tonn ha til 150 tonn, for å imøtekomme DIKSINs importbehov.
Slaktemetode som strider med norsk lov
Dyrebeskyttelsen Norge har jobbet for forbud mot slakt uten bedøvelse siden 1800-tallet og var en viktig bidragsyter til at loven om avliving av husdyr med påbud om bedøvelse (§12) kom på plass i 1929.
Selv om denne loven fortsatt er gjeldende, er det imidlertid tillatt å importere kjøtt til Norge fra land hvor dette ikke er pålagt, via «messekvoten», som skal ta hensyn til religiøse tradisjoner.
Selv om denne loven fortsatt er gjeldende, er det imidlertid tillatt å importere kjøtt til Norge fra land hvor dette ikke er pålagt, via «messekvoten», som skal ta hensyn til religiøse tradisjoner.
Kan selges til uvitende forbrukere
Dyrebeskyttelsen Norge ønsker et forbud mot å importere slikt kjøtt inn til Norge, og mener at slike kjøttvarer må være tydelig merket på en måte forbrukeren forstår, inntil et slikt forbud kommer på plass.
I dag kan halalslaktet kjøtt importert fra utlandet selges til uvitende forbrukere i Norge, det kan kamufleres i ferdigprodukter og selges som restaurantkjøtt, helt uten krav til merking. Dette er å føre forbrukeren bak lyset. Kjøtt og kjøttprodukter fra dyr slaktet uten bedøvelse bør merkes tydelig slik at forbrukere kan velge bort å kjøpe slike kjøttvarer.
