Dyrebeskyttelsen Norge deltok i forrige uke på innspillsmøte til Stortingets dyrevelferdsmelding. Obligatorisk ID-merking og uetisk avl er noen av punktene Dyrebeskyttelsen Norge fremhevet som viktig i sitt innspill.
Tekst: Annette Bjørndalen Søreide, kommunikasjonsrådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Birgitte Fineid.
L andbruks- og matdepartementet arrangerte 14. juni et innspillsmøte om sport- og familiedyr til Stortingets dyrevelferdsmelding. Det er allerede 20 år siden forrige dyrevelferdsmelding og mye har skjedd siden den tid. Dyrebeskyttelsen Norge var invitert til å holde innspill om hvilke punkter som er viktige for familiedyrenes velferd i Norge.
Obligatorisk ID-merking
Dyrebeskyttelsen Norge har arbeidet for obligatorisk ID-merking av katt og familiedyr i snart 50 år. Selv om saken har vært løftet frem på Stortinget i flere omganger, har det blitt stemt nei til at katter skal få krav om å være ID-merket.
I år vil det bli innført obligatorisk ID-merking av hund. Dyrebeskyttelsen Norge, ved daglig leder og veterinær Åshild Roaldset, påpekte i sitt innspill under innspillsmøtet at obligatorisk ID-merking av alle familiedyr, og spesielt katt og kanin, er viktig både for å øke dyrenes rettsvern, samt forhindre hjemløshet og dumping.
ID-merking av familiedyr er også viktig for Mattilsynets og myndighetenes arbeid. Det er helt umulig for Mattilsynet å drive effektivt tilsyn med zoobransjen og med avl av dyr, når dyrene ikke kan identifiseres på en trygg måte.
Uetisk avl
Dyrebeskyttelsen Norge brukte også innspillsmøtet for å dra frem lovverket rundt hundevelferd, helse og avl. Organisasjonen mener at Norge, som et minimum, må følge EUs retningslinjer for ansvarlig hundeoppdrett. Avlen må reguleres bedre og Mattilsynet må ha tilgang på tilstrekkelig data for å sikre høy grad av automatisert tilsyn med hundeavlen.
Dyrebeskyttelsen Norge satte i gang i 2018 sin kampanje «Ærlig talt», for å sette fokus på uetisk avl av familiedyr i Norge. Det er 30 år siden Rådet for Dyreetikk kom med sin uttalelse om avl i Norge og at denne må forandres til det bedre. Likevel har det skjedd lite siden den gang, og mange hunder og familiedyr avles frem med forferdelige sykdommer som reduserer deres livskvalitet og livslengde.
Dyrebeskyttelsen Norge saksøkte i 2019 Norsk Kennel Klub, to raseklubber og seks oppdrettere for brudd på avslparagrafen §25 i dyrevelferdsloven. Dyrebeskyttelsen Norge vant første runde i tingretten, og fikk en delvis seier i lagmannsretten i fjor høst. Saken skal nå opp for Høyesterett i slutten av august. Uetisk av er det største velferdsproblemet for hundene våre og derfor må avlen endres fra et ensidig fokus på utseende til systematisk fokus på lynne, funksjon og helse. Du kan lese mer om saken her.
