Dyrevelferd i 1859-2019 er ett av temaene som står på agendaen når utstillingen «Dyr i byen» åpner på Bymuseet i Frognerparken i juni.
Tekst: Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Ukjent/Oslo Museum.
– H elt siden 1859 har Dyrebeskyttelsen Norge arbeidet for at alle dyr skal bli behandlet med respekt , sier daglig leder Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge.
Dyrebeskyttelsen Norge fyller 160 år i år, og er takknemlig for at Bymuseet i Frognerparken setter fokus på dyr og dyrevelferd i byen fra perioden organisasjonen ble stiftet og frem til i dag. Dyrevelferd er et tema som fortsatt er brennende aktuelt den dag i dag i byen.
Stort mangfold
Utstillingen starter 18. juni klokken 18.00 og viser hvordan tamme og ville dyr er en del av Oslos historie, hva dyrene har betydd for byen, og hva byen har betydd for dyrene. Publikum som besøker utstillingen fra juni og to år frem i tid møter et mangfold av kilder i utstillingen: Malerier, fotografier, klær og mote, arbeidsredskaper, ulike gjenstander knyttet til dyrehold, utstoppede dyr, møbler, film, litterære tekster, intervjuer og offentlige dokumenter.
– Dette gir et godt tilbakeblikk på historien med innsyn i flere av de viktige sakene som vi har kjempet for gjennom alle disse årene, sier Åshild Roaldset.
Det har vært lagt ned et betydelig arbeid i samarbeidet med forskere, fagfolk i ulike organisasjoner, samt andre museer, skolelever og flere fotografer.
– Vi er glad for at det faglige er godt ivaretatt av professor i kulturhistorie Liv Emma Thoresen, og sivilarkitekt Julia Yran som har formgitt utstillingen, forteller Roaldset.
Løpeseddel i 1858
Historien til Dyrebeskyttelsen Norge startet helt tilbake til 1858 i London. Den norske grossereren David Graah var på vei inn i en hestedrosje, og fikk en løpeseddel dyttet i hånden. Da grossereren kom hjem oversatte han løpeseddelen til norsk, «Vær ikke haard mot Dyrene», stod det sirlig skrevet. Dette var samme år som den britiske naturforskeren Charles Darwin skrev «Artenes opprinnelse» og forfatter Charles Dickens publiserte «A tale of Two Cities».
– Graah fikk løpeseddelen publisert i aviser i Norge, og dette gav startskuddet til «Foreningen mot Mishandling av Dyr» som ble etablert 17. oktober 1859, sier Roaldset, som legger til at på det første medlemsmøtet tegnet hele 37 «herrer» seg som medlemmer i kampen for dyrs rettigheter.
«Norsk Kvindeforening til Dyrenes Beskyttelse» ble etablert senere, og foreningene ansatte en felles lønnet inspektør som arbeidet med dyrevernsakene i Christiania.
Hardt arbeid
Dyrebeskyttelsen Norge jobbet tett med riksadvokaten på 30-tallet og fikk i 1935, som en av de første i verden, på plass sin egen dyrevernlov. Dette gjorde at dyrevelferden ble betraktelig forbedret.
– Et ekstremt viktig arbeid fra våre tidlige pioneer-dyrevernere, sier Roaldset.
I krigsårene 1940–45 var det søkelys på hestene som ble brukt i vinterkrigen i Finland og hvordan man måtte passe på at dyrevelferden ble ivaretatt.
Pelsdyrsaken, dyrevernambulanser fra Falch, valpesyke, transport av dyr, leve-kårene for rådyr og regler for hønsehold ble også satt på foreningens agenda ut på 1900-tallet. Dyrebeskyttelsen Norge er og var også fra tidlig av et populært sted å jobbe. Da det skulle lyses ut en stilling for ny sekretær i 1940, kom det inn hele 263 søknader.
Fra i dag trekker Roaldset frem deres nitidige arbeid de siste 40 årene for å få på plass obligatorisk ID-merking av dyr, og at flere katter må vaksineres og kastreres for å forhindre hjemløshet.
– Dyrebeskyttelsen Norge hjalp over 6.600 hjemløse katter bare i 2018, og det er på høy tid at myndighetene tar denne problematikken på alvor, avslutter Åshild Roaldset.
Kontakt:
Åshild Roaldset
Mobil: 95 21 20 63 eller pressetelefon 47 45 88 44. E-post: Aashild@dyrebeskyttelsen.no
