Bildet er fra avisa Raumnes, 26.august 1966 – “Hundens sunnhet er viktigere enn eksteriøret”
På tross av dette har ingenting skjedd og alt tyder på at dyrenes helse har blitt dårligere siden den gang.
Det er etter hvert en allmenn oppfatning at avlsarbeidet på rasehunder har gått galt av sted. Dagens avlsarbeid i Norge blir i stor grad planlagt og utført av lekfolk i et system der hovedfokus ofte er premier og sløyfer på eksteriørutstillinger, hvor utseende trumfer helse og robusthet. Forskning viser at eiere i stor grad er blinde for lidelsene, og at det i tillegg foreligger en aksept for den store sykdomsbyrden mange av disse dyrene må leve med.
Er det noen som virkelig ser hvordan dyrene lider på grunn av dette, så er det veterinærene som behandler disse syke dyrene. Det er dessverre ingenting som gjør at man ikke kan avle på opererte dyr i Norge, selv om tilstanden/sykdommen er arvelig. Den europeiske føderasjonen for smådyrveterinærers forening (FECAVA) støtter myndighetene i Nederland i deres arbeid for sunnere avl og forbedret velferd for de brachycephaliske rasene. FECAVA oppfordrer også andre europeiske land til å implementere forskrifter mot sunnere avl av brachycephaliske hunder til tross for stor motstand fra tilhengere av den tradisjonelle avlen i kennelklubmiljøet. Dette er overhodet ingen grunn til at lovbrudd skal få fortsette.
Hvor er Norske myndigheter? Hvor er Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet? Hvorfor setter de ikke foten ned i denne saken? Vi har en tydelig dyrevelferdslov som krever at dyr skal avles med god funksjon og helse. Vi har norske veterinærer som lenge har ropt varsko, og Rådet for dyreetikk som allerede i 1998 sa at enkelte raser må forbys dersom helsen ikke blir bedre. Vi kan ikke lenger akseptere at avl i små lukkede populasjoner baseres på lekmannsforståelse, og at avlsdyr velges på utstilling uten omsorg for dyrenes funksjon, helse og egenskaper. Hvorfor tas ikke velferden og livene til disse dyrene på alvor?
Tekst: Eva Hustoft, rådgiver