Nei, vi bør ikke drepe katter!

Sterri viser til en forskningsartikkel i Nature, som beskriver at milliarder av fugler og pattedyr drepes årlig av katter. Det han ikke sier noe om, er at samme artikkel klart uttrykker at dette i all hovedsak skyldes hjemløse katter (89 %). Dette stemmer overens med Dyrebeskyttelsen Norges erfaringer her til lands.

Katten er et domestisert dyr, og er ikke tilpasset å leve alene i norsk natur året rundt. Katten har stor reproduksjonsevne, det vil si at de kan få flere kull med unger i løpet av ett år. To katter blir fort til mange hundre dersom de får formere seg fritt. Det er viktig å ha med seg at du som katteier er ansvarlig for at katten ikke formerer seg ukontrollert og at eventuelle kattunger får gode hjem.

Mange katteiere tar ansvar for katten sin. De sørger blant annet for at katten blir kastrert og ID-merket, tar ekstra forholdsregler i hekke- og ynglingsperioden, og ser til at katten blir passet godt på i ferier.

Dessverre finnes det også en del problemkattehold i Norge. Disse er oftest med på å øke andelen hjemløse og uønskede katter, og i mange tilfeller må kattene i stor grad jakte på byttedyr for å overleve.

Dyrebeskyttelsen Norge har lang erfaring med å hjelpe hjemløse katter og ikke minst med hva som forårsaker hjemløshet. Vi ser at blant annet avfallsanlegg og fiskeindustri, som er steder der katter kan finne seg mat og reprodusere i stort antall, er et godt utgangspunkt for kattekolonier.

Landbruket står også ansvarlig for en del av hjemløshetsproblematikken, blant annet ved at kattene ofte er ukastrerte og må i stor grad klare seg selv. Det er dessverre ikke uvanlig at besetningskontrollen består i regelmessig avliving av kattunger og voksne katter på gården, blant annet ved skyting.

I kommunale boliger og i psykiatrien ser vi også utfordringer. For eksempel vil dyresamlere ofte sitte med et stort antall katter, mange flere enn de har kapasitet til å ta hånd om. I tillegg finner vi selvfølgelig «vanlige» katteeiere som mener at katten er et selvstendig dyr som klarer seg selv, og som man ikke prioriterer å bruke penger på.

Felles for alle slike saker, er at kattene er i stor grad overlatt til seg selv, de er hverken kastrert eller ID-merket, det produseres et stort antall kattunger årlig og mange av disse ender opp som hjemløse.

Dyrebeskyttelsen Norge mener at alle må ta ansvar, fra den enkelte katteier til myndighetene våre. Kastrering av katter vil være den mest effektive måten å stoppe antall hjemløse katter på. ID-merking er også vesentlig for å koble katt og eier sammen, blant annet slik at katter på vift kan komme tilbake til eier og at uansvarlige katteiere kan stilles til ansvar.

I mange tilfeller ser vi at kommunene ikke er sitt ansvar bevisst. Dette gjelder blant annet i tilfeller der det oppstår kattekolonier i forbindelse med søppelanlegg, og der det er for mange katter og dårlig dyrevelferd i kommunale boliger. Det er viktig at kommunen, Mattilsynet og helsetjenester samarbeider i disse sakene. Alle har hjelpeplikt og alle har varslingsplikt. I tillegg er det behov for at dyrevernorganisasjoner, som Dyrebeskyttelsen Norge, blir involvert.

Kastrering og Black Friday