I 2018 ble over 60 millioner rensefisk brukt for å spise lakselus i norske oppdrettsanlegg, og velferden deres har alt for lenge fått gå under radaren. Rådet for dyreetikk kom rett før jul med en svært viktig uttalelse omkring bruken av rensefisk i norske oppdrettsmerder. De spør seg om det er mulig å bruke rensefisk på en etisk forsvarlig måte som ivaretar dyrenes velferd.
Tekst: Eva Hustoft, rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Geir Bornø/Veterinærinstituttet.
R ådet for dyreetikk(Rådet) er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet for å vurdere prinsipielle etiske sider ved alle typer dyrehold og bruk av dyr.
Dødeligheten i merdene
At Rådet nå går inn og ser på disse utfordringene, setter et svært viktig søkelys på denne forsømte gruppen med dyr. I sin vurdering går de blant annet gjennom problemene med høy dødelighet og for liten kunnskap om dødsårsak.
Rensefisken har lenge blitt sett på som kun en innsatsfaktor i oppdrettsnæringen, og har en dødelighet på 100 % i løpet av en produksjonssyklus. Rådet påpeker at det må plass systemerer og rutiner for å både dokumentere og registrere dødelighet, og ønsker tiltak for å øke overlevelsen gjennom hele produksjonssyklusen.
Øke kunnskapsgrunnlaget og kompetansenivået
Rådet påpeker også at det er for få vitenskapelige studier gjort på den faktiske effekten av rensefisk, og at tidligere studier viser sprikende resultater. For å forsvare videre bruk, trengs det derfor storskala-forsøk for å styrke kunnskapsgrunnlaget.
Helse, miljø og velferd må overvåkes og følges opp av gode rutiner som etterleves. Det er gledelig at Rådet også understreker at rensefisken har velferdsbehov som strekker seg lengre enn å bare være sykdomsfri. Dyrevelferd dreier seg også om å ha god livskvalitet og frihet til å utfolde seg. Rådet etterlyser mer kunnskap om forhold som påvirker velferden til rensefiskene.
Rådets vurdering
«Rådet for dyreetikk mener at dagens praksis hvor millioner av rensefisk forbrukes hvert år, ikke er etisk eller dyrevelferdsmessig forsvarlig. Inntil rensefisk kan tilbys et liv som er verdt å leve i norske merder, bør bruken begrenses på en slik måte at kun de produsenter og kunder (lakseoppdrettere), som kan dokumentere god helse, oppfølging og effekt av rensefisk, får tillatelse til å fortsette med en begrenset bruk. Det må samtidig utvises en viss forståelse for at det tar noe tid å fylle kunnskapshull og implementere ny kunnskap i praksis. Det bør settes en tidsfrist med milepæler og klare mål. Når kunnskapshullene er tettet og positive effekter av de ovenfor nevnte tiltakene er dokumentert, kan videre bruk av rensefisk vurderes på ny.».
Miljøpartiet de Grønne har tidligere uttalt at de ønsker et forbud mot bruk av rensefisk i oppdrettsnæringen, og dette kan du lese mer om her.
Antall fisk må reduseres
Dyrebeskyttelsen Norge er glad for at denne uttalelsen fra Rådet for dyreetikk er såpass tydelig på at dagens praksis ikke kan forsvares. Rensefisken har den samme beskyttelsen i lovverket som alle andre dyr. Det er dermed vanskelig å forstå at dagens praksis, der man holder fisken på en måte som gjør at alle individer dør, i det hele tatt kan være i tråd med dyrevelferdsloven.
Ifølge fiskeridirektoratet ble det forbrukt rensefisk til en verdi av 1.3 milliarder kroner i 2019. Med slike svimlende summer burde det være mulig å få til god forskning og innovasjon. Vi trenger nye løsninger og bruken av både rensefisk og varmtvann i lusebekjempelse må stanses! I påvente av ny teknologi bør næringen få pålegg om å redusere antall laks i merdene for å redusere smittepresset.
