Les Dyrebeskyttelsen Norges tilsvar til Norsk Kennel Klub sin sak i Hundesport nr. 2, som kennelklubben nektet å publisere.
Tekst: Advokat Emanuel Feinberg og advokat Dagny Ås Hovind, Advokatfirmaet Glittertind AS. Advokatene representerer Dyrebeskyttelsen Norge i søksmålet mot Norsk Kennel Klub mfl. Foto: Shutterstock.
I Hundesport nr. 2 ble Dyrebeskyttelsen Norges søksmål mot Norsk Kennel Klub (NKK) m. fl. presentert under tittelen «Vil forsvare den organiserte avlen i retten». Artikkelen gir leserne av Hundesport en gal oppfatning om at Dyrebeskyttelsen Norges søksmål er et angrep på den organiserte hundeavlen. For å korrigere dette inntrykket sendte vi inn leserinnlegget nedenfor. Hundesport, som er NKKs medlemsblad, nektet imidlertid å publisere det. Det ville heller ikke Hund og Fritid. Du kan derfor nå lese leserinnlegget under.
Dyrebeskyttelsen Norge er for organisert hundeavl
Tittelen «Vil forsvare den organiserte avlen i retten» gir leserne inntrykk av at Dyrebeskyttelsen Norge angriper den organiserte hundeavlen. Inntrykket forsterkes ved følgende uttalelse fra administrerende direktør i NKK, Torbjørn Brenna: «Det grunnleggende spørsmålet som må stilles, er om vi i Norge ønsker at hundeavlen skal foregå i kontrollerte former av ansvarlige oppdrettere, eller om hundeavlen skal foregå uten noen form for kontroll». Tilsvarende argumentasjon kommer frem flere steder i artikkelen.
Artikkelen skaper et helt feil inntrykk av hva søksmålet gjelder: Det er ikke riktig at søksmålet er et angrep på organisert avl. Dyrebeskyttelsen Norge støtter organisert avl og mener hundeavl innen organiserte rammer er en forutsetning for dyrevelferdsmessig god avl. Samtidig må den organiserte avlen naturligvis også sikre at avl skjer innenfor etiske og lovlige rammer.
Søksmålet er utelukkende et angrep på avl av syke hunder. Dyrevelferdsloven § 25 forbyr videreføring av arveanlegg der avl har «påvirk[et] dyrs fysiske … funksjoner negativt», som har «reduser[t] dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd», eller vekker «allmenne etiske reaksjoner».
Det grunnleggende spørsmålet er ikke om avl skal foregå i kontrollerte former (det bør den absolutt). Det grunnleggende spørsmålet er om historisk avl av engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel har påvirket arveanlegget til disse rasene så negativt at videre avl av disse rasene (uten kryssavlsprosjekter) er ulovlig. Dersom det er tilfellet, kan NKK naturligvis ikke bidra til videre avl.
Et langvarig dyrevelferdsproblem
Det har lenge vært et kjent dyrevelferdsmessig problem at historisk raseavlspraksis har avlet frem hunder med alvorlige helseutfordringer og lidelser.
Cavalier king charles spaniel og engelsk bulldog er to av rasene som er genetisk disponerte for alvorlige lidelser.
Engelsk bulldog lider blant annet av pusteproblemer fordi den har et ekstremavlet kort snuteparti. Svært mange engelsk bulldogger må forløses ved keisersnitt fordi rasens anatomi gjør det uforsvarlig eller umulig å føde naturlig.
Cavalier king charles spaniel er avlet med en skalle som er for liten for hundens hjerne. Hjernen presser seg mot bakhodet og ned i hundens ryggrad, og kan gi en alvorlig og smertefull nevrologisk tilstand.
Selv om det kan finnes individer av disse rasene som ikke lider, mener Dyrebeskyttelsen Norge at gjeldende avl av disse hunderasene er ulovlig, fordi avkom med rasens arveanlegg har en for stor risiko for alvorlig helsemessige lidelser. Det er neppe – innenfor rasens genetiske materiale – mulig å kompensere for dette uten å avle frem et uakseptabelt antall syke hunder. Enda mindre gir dagens system og praksis gode nok rammer for akseptabel dyrevelferd.
Raserenhet for enhver pris?
Vi opplever at NKK er enig i at de aktuelle rasene har alvorlige helseutfordringer. Spørsmålet er derfor kun om problemene er alvorlige nok til at videre avl er lovstridig. NKK mener at problemene kan holdes på et akseptabelt nivå med riktig avl innenfor rasens eksisterende genmateriale. Dyrebeskyttelsen Norge mener et kryssavlsprosjekt er nødvendig for å «redde» rasene, og er villig til å trekke saken dersom NKK og raseklubbene er villige til å starte et slikt prosjekt. Det ønsker ikke NKK/raseklubbene å gjøre.
Motviljen mot et kryssavlsprosjekt er neppe begrunnet i dyrevelferd. I 2017 tok raseklubben for cavalier selv initiativ til et kryssavlsprosjekt for å få bukt med rasens helseproblemer. Prosjektet ble godkjent av den engelske kennelklubben. Likevel valgte klubben å avstå fra prosjektet. Bakgrunnen for valget fremgår ikke direkte av klubbens møtereferater, men vi antar at det kan bunne i et ønske om å bevare rasen i sin «rene» form.
Holdningen er tankevekkende og illustrerer den påfallende sterke posisjonen raserenhet har for NKK og raseklubbene. Selv om NKK synes å være enig i at rasene har alvorlige helsemessige utfordringer og at kryssavl kan være en effektiv måte å få bukt med disse problemene på, nekter klubbene å utfordre rasenes «renhet» for å begrense lidelser.
Sett fra Dyrebeskyttelsen Norges perspektiv er det derfor mer riktig å se på søksmålet som et angrep på raserenhetens hellige posisjon: Der det er dyrevelferdsmessig nødvendig må hensynet til raserenhet vike for hensynet til dyrevelferd. NKKs eget Lundehundsprosjekt, også omtalt i Hundesport nr. 2, er et godt eksempel på at kryssavl innenfor organiserte og vitenskapelige rammer kan gi gode resultater.
