Hundeloven er utdatert, og det haster med en endring. Loven åpner opp for avliving av hunder som hverken har utført skade eller utgjør en trussel. Årsaken til avliving er ofte at hundeeier ikke følger loven. Dyrebeskyttelsen Norge mener slike tilfeller fremstår som uberettiget maktutøvelse.
Tekst: Birgitte Fineid, Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Shutterstock.
D yrebeskyttelsen Norge overtar flere hundre dyr fra myndighetene hvert år, slik at dyr som er utsatt for blant annet vold eller vanskjøtsel kan få en ny sjanse. Det at dyr kan bli omplassert i stedet for å bli avlivet i slike saker, mener vi er viktig, for at allmenheten skal varsle om dårlige dyrehold.
Dårlig hundehold
Hundelovens § 18 gjør det mulig å avlive alle hundene i et hundehold dersom hundeholdet ikke kan anses som sikkerhetsmessig forsvarlig. Man kan også avlive eller omplassere en hund som har gått ulovlig løs eller uten godt nok tilsyn, etter at politiet har gitt hundeholderen mer enn én skriftlig advarsel i løpet av de siste tre årene. Vedtaket kan omfatte alle hunder som hundeholderen har hånd om.
Felles for disse sakene er at hundeeier bryter loven og klarer ikke å holde hund på en god og forsvarlig måte. Når hunder som hverken har utført skade eller fremstår som aggressive blir avlivet på grunn av eiers dårlige dyrehold, fremstår handlingen som en måte å straffe hundeeier på.
Omplassering fremfor avliving
Paragraf 18 i hundeloven sier også at dersom det anses praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere en hund fremfor å avlive den. Dette støtter Dyrebeskyttelsen Norges oppfatning om at dyr som av ulike grunner blir tatt fra eier bør omplasseres der det er mulig. At omplassering fremfor avliving er viktig, kom tydelig frem i 2018. Da ble det gjort en endring i dyrevelferdslovens § 32, som gjorde at Mattilsynet og politiet kunne tvangsomplassere dyr mot eiers vilje.
Omplassering fremfor avliving er nødvendig for å sikre at befolkningen har tillitt til at myndighetene gjør sitt beste for å sikre et godt utfall, både for dyr og mennesker. Dersom avlivning blir eneste eller den vanligste utveien myndighetene velger i møte med uholdbare dyrehold, frykter vi at folk slutter å varsle om lovbrudd. Dette er med andre ord viktig for rettsikkerheten til alle dyr og viktig for befolkningens tillit til rettssystemet vårt.
Hunder ble avlivet selv om de var sikret omplassering
Nylig ble fire pyreneerhunder avlivet. Disse hundene var ikke sett på som farlige eller aggressive. Dyrebeskyttelsen Norge sendte før jul en uttalelse til hundeeiers advokat til bruk i lagmannsretten, der vi ba om at avlivingsvedtaket skulle oppheves og samtidig tilbød å overta eierskapet for hundene og omplassere dem til gode hjem. I denne saken konkluderte dessverre både politiet, Politidirektoratet, tingretten, lagmannsretten og høyesterett med at hundene skulle bøte med livet.
Partiet Venstre er også opptatt av at denne uheldige praksisen må opphøre og at det er viktig med klare retningslinjer for når hunder skal omplasseres og ikke avlives, og sendte i starten av februar et skriftlig spørsmål om denne problemstillingen til landbruks- og matministeren.
