Lily Auliff er Dyrebeskyttelsen Norges organisasjonsveterinær. Hun skal bistå organisasjonen og våre lokalavdelinger, blant annet i Shelter Medicine, og vil i hver artikkel diskutere et nytt tema i dette viktige fagfeltet for dere lesere.
Lily Auliff er Dyrebeskyttelsen Norges organisasjonsveterinær.
Hun skal bistå organisasjonen og våre lokalavdelinger, blant annet i Shelter Medicine, og vil i hvert blad diskutere et nytt tema i dette viktige fagfeltet for dere lesere.
Omsorgskapasitet
Denne gangen skal jeg ta for med temaet omsorgskapasitet. Omsorgskapasitet (eller Capacity for Care) er antallet dyr som en organisasjon kan dekke de fysiske, atferdsmessige og emosjonelle behovene til. Det handler ikke bare om hvor mange dyr en organisasjon kan oppbevare, men hvor mange som kan tas vare på samtidig, for å sikre best mulig dyrevelferd. Siden organisasjonen Dyrebeskyttelsen Norge består av 25 lokalavdelinger, vil jeg i resten av teksten bruke lokalavdelinger fremfor ordet «organisasjon».
–I Guidelines for Standards of Care in Animal Shelters kan vi lese at «Enhver omplasseringsorganisasjon har en maksimal omsorgskapasitet og antall dyr i deres omsorg må ikke overstige det nivået»..
Vi kan tenke på omsorgskapasitet på to hovedmåter: hvor mange dyr en lokalavdeling kan ta vare på til daglig, og hvor mange dyr en lokalavdeling kan ta vare på over tid, for eksempel i løpet av et år.
Daglig omsorgskapasitet er ikke bare avhengig av hvor mye plass man har på hjelpesenteret eller hvor mange fosterhjem som er tilgjengelige, men også arbeidskapasitet til å stelle dyrene.
Det er beregnet at hvert dyr under omsorg i en lokalavdeling krever 15 minutter til fôring og rengjøring. Denne tiden inkluderer ikke all tid som trengs til medisinering, sosialisering, miljøberikelse, og administrativt arbeid. Det er mye dedikert frivillig tid!
Økonomiske ressurser kan også begrense omsorgskapasiteten. Dyremat, kattesand, rengjøringsmidler, veterinærtjenester, medisiner, utstyr, husleie, og strøm koster!
Å forstå hvor mange dyr en lokalavdeling kan ta vare på over tid er litt mer komplisert, men litt enkel matematikk kan hjelpe oss. Hvis en lokalavdeling har et visst antall dyr de kan ta vare på hver dag, så er hvor mange dyr de kan ta vare på i løpet av et år direkte korrelert med hvor lenge dyrene blir.
Tenk på det slik:
En lokalavdeling har kapasitet til å ta seg av 30 dyr hver dag.
- Hvis dyrene er under omsorg i gjennomsnittlig 1 år, kan lokalavdelingen ta vare på 30 dyr hvert år
- Hvis dyrene er under omsorg i gjennomsnittlig 90 dager, kan lokalavdelingen ta vare på 122 dyr hvert år
- Hvis dyrene er under omsorg i gjennomsnittlig 30 dager, kan lokalavdelingen ta vare på 365 dyr hvert år
Hvor lenge et dyr er under omsorg kalles oppholdstid (eller length of stay). Oppholdstid er igjen avhengig av en rekke faktorer.
Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger tar inn mange syke og usosialiserte dyr som trenger betydelig tid til behandling og rehabilitering.
Men, hvor lenge dyr er under omsorg er også avhengig av lokalavdelingens evne til å effektivt styre et dyr gjennom alle trinnene mellom inntak til adopsjon. Det er mye administrativt arbeid dedikert til å sørge for at dyr blir registrert, undersøkt, evaluert, plassert på riktig oppholdssted, gitt forebyggende helsetiltak, annonsert og adoptert ut.
Og til slutt, hvor lenge et dyr er under omsorg avhenger av hvor mange passende adoptivfamilier det er der ute. Ta kontakt med din nærmeste lokalavdeling dersom du ønsker å gi et dyr et for-alltid hjem – og gi Dyrebeskyttelse Norge kapasitet til å hjelpe ett dyr til.
Arbeid utover omsorgskapasiteten fører til at dyr ikke får det de trenger, venter lenger enn nødvendig for å finne sitt for-alltid hjem, og opplever dårligere velferd. Det skaper også stressede og frustrerte omsorgspersoner, og høy utskiftning av frivillig.
Lokalavdelinger som jobber innenfor sin omsorgskapasitet jobber mer effektivt, sørger for bedre dyrevelferd og har mer fornøyde frivillige. Og de ender opp med å hjelpe flere dyr.
Bildekreditering: Marcel Lelïenhof.
