Prisøkningen i samfunnet treffer også frivilligheten hardt, viser Dyrebeskyttelsen Norges statistikk for 2022. Prislappen på «dugnaden» ender på ny rekord – nær 30 millioner kroner. Likevel glimter statsstøtte til praktisk dyrevelferdsarbeid med sitt fravær.
Tekst: Annette Bjørndalen Søreide, kommunikasjonsrådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. Bilde: Leo og Line fikk hjelp av vår lokalavdeling Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag. Foto: Carina Renée Strand/Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag.
D yrebeskyttelsen Norge hjalp 5603 dyr i nød i 2022. Av disse var 5342 familiedyr, hvorav størstedelen omhandler hjemløse og dumpede katter. Kanin kommer på andreplass, med 321 dyr, før hund på 109 dyr. I tillegg til familiedyr, hjalp også organisasjonens lokalavdelinger 261 ville dyr i løpet av fjoråret. Prislappen på Dyrebeskyttelsen Norges hjelp til dyr i nød: 29 670 359 kroner.
Har spart det offentlige for nær 120 millioner kroner
Alle dyr i Norge er beskyttet av dyrevelferdsloven. Likevel er hjelp til hjemløse dyr og ville dyr satt bort til frivilligheten, gjennom frivillige organisasjoner og private ildsjeler. Det offentlige har ingen oppstallingssentre for dyr fra tilsynssaker, så dyr tatt fra eier havner ofte hos omplasseringsorganisasjonene.
I løpet av de siste 5 årene har Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger brukt 116 990 000 kroner på dette arbeidet. Det finnes i dag ingen statsstøtteordning for det praktiske arbeidet, selv om det offentlige sparer svært mye penger på at frivilligheten tar seg av dyrevelferden.
– Det finnes ingen gode argumenter mot obligatorisk ID-merking. Argumenter som at Mattilsynet ikke har kapasitet til å følge opp at alle katter er ID-merket holder ikke vann. Tenk om politiet skulle argumentere på samme måte når det gjelder bruk av bilbelte eller fartsgrenser, påpeker Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.
Dyrebeskyttelsen Norge får årlig statsstøtte på under 400 000 kroner, men pengene er øremerket andre formål enn hjelp til dyr i nød. Dyrebeskyttelsen Norge etterlyser også muligheter for statsstøtte for praktisk hjelp til dyr i nød.
Flere tusen ildsjeler og tusenvis av tilsynssaker
Dyrebeskyttelsen Norges 25 lokalavdelinger består av flere tusen frivillige, som står på hele året, tidlig som sent, for å hjelpe dyr i nød. I fjor åpnet godt over 1500 mennesker hjemmene sine som fosterhjem inntil dyrene var klare for adopsjon. Det resulterte i at 3084 dyr fikk sitt for-alltid-hjem i 2022. De siste 5 årene har 33 451 dyr fått hjelp og 18 911 dyr har blitt omplassert. 2044 av disse har vært dyr organisasjonen har overtatt fra myndighetene i forbindelse med tilsynssaker hos Mattilsynet.
– Den enorme innsatsen som utføres av våre frivillige for at dyr skal få akseptable liv er en gavepakke til stat og kommune. Problemene med hjemløse dyr er mulig å løse, men obligatorisk ID-merking er et helt nødvendig hjelpemiddel. Om man er imot obligatorisk ID-merking, et tiltak som økonomisk dekkes av dyreeier, så er man også imot at vi skal få kontroll med det store dyrevelferdsproblemet som dumping og hjemløshet representerer. Vi ber altså ikke myndighetene om penger, vi ber om et lovverk for å ivareta dyrene, sier Roaldset.
Se mer statistikk fra 2022 her
