Ny kunnskap styrker hundenes sak i høyesterett

To rettsinstanser har slått fast at Cavalier king charles spaniel er for syk og innavlet til å avles innenfor sitt nåværende genetiske materiale. Cavalieren sliter blant annet med en veldokumentert, arvelig tilstand som kan gi selvmordshodepine og smertefulle anfall. I Sverige og Finland har man vedkjent seg de enorme dyrevelferdsproblemene på rasen, og vært seg sitt ansvar bevisst. Kennelklubbene i begge land har derfor igangsatt kryssavl for å redde denne fantastiske rasen. Kryssavl er det eneste som kan hjelpe raser med stor sykdomsbyrde kombinert med ekstrem innavl. Dyrebeskyttelsen Norge har hele tiden sagt at dersom Norsk kennel klub (NKK) starter vitenskapelig kryssavl på cavalieren, frafaller vi søksmålet. Kryssavl ville redusert både sykdomsbyrden og innavlsgraden til rasen.Tingretten mente at også den engelske bulldoggen er for syk til å avles videre innenfor sitt nåværende genetiske materiale og sin store sykdomsbyrde. Lagmannsretten valgte derimot å ha lit til at NKK sine avlstiltak i forhold til hundenes pusteproblemer vil gjøre situasjonen til rasen bedre. Dessverre er det ingen forskning som viser at disse tiltakene har eller kommer til å ha effekt. Derimot er det mer og mer forskning som dokumenterer den enorme sykdomsbyrden til rasen. Fagfolk har lenge ropt varsku, og etterspør nå konkrete endringer i hundeavlen. Det er ikke bare pust disse hundene må stri med. Både fødselsproblemer, hud, øyne, hofteledd og lav forventet levetid er helt vanlig i rasen. Den engelske bulldoggen er så syk og innavlet, at videre raseren avl ikke kan fortsette. Dette håper vi at Høyesterett vedkjenner.

• Avl basert på utseende har skapt det største dyrevelferdsproblemet vi har hos hunder i dag. Dyrebeskyttelsen Norge mener at hunder skal avles friske. Man kan ikke forsvare å bruke syke og innavlede hunder som avlsdyr bare for å tilfredsstille en menneskeskapt idé om hvordan hundene skal se ut, sier veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge Åshild Roaldset.

I august skal høyesterett behandle hundeavlssaken. Domstolen skal vurdere om dagens avl på de to aktuelle rasene tilfredsstiller lovens minimumskrav når det gjelder robusthet, helse og funksjon. Den siste tiden har det kommet mye ny kunnskap i form av fagfellevurdert forskning om hvordan disse hundene lider. Det har også kommet dokumentasjon på såkalte fikserte gener, en betegnelse man bruker når alle friske varianter av et gen er avlet bort og alle individer i hele rasen kun har den syke genvarianten igjen. Ny forskning på rasehundenes slektskap viser et urovekkende bilde av innavlen på verdensbasis. Vi vet nå at det ikke lenger nytter å importere hunder fra utlandet for å bøte på innavlen i mange raser.  Ny forskning viser at enkelte raser har svært korte liv og selv om hunder har potensialet til å bli 17 år og noen ganger til og med enda eldre, så er gjennomsnittsalder for en av de kortsnuta rasene i studien nå kun 4,5 år.

• Raseavlen slik den utføres i dag er ikke bærekraftig. Lidelsene hundene våre påføres er menneskeskapte. Det er på tide at vi erkjenner at raserenhet ikke er et argument for at hunder skal lide slik de gjør i dag. Vi har hørt på festtaler og fine ord i mer enn 25 år, da Rådet for dyreetikk første gang påpekte at enkelte raser bør forbys om helsen ikke blir bedre. Nå er det tid for handling, vi har store forventinger til at hundene skal vinne og til at Mattilsynet skal sikre bedre regulering av hundeavlen i framtida, sier Roaldset.