Katter som ble født i fjor sommer og ble kjønnsmodne rett etter jul, skaper hodebry for Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. Påsken markerer starten på høysesongen for bortkomne, dumpede og hjemløse katter med kattekull. Organisasjonen etterlyser ID-merking og mer ansvar hos dyreeiere.
Tekst: Tatjana Ekstø, kommunikasjonsassistent Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland.
H vert år fødes det mange tusen katter til hjemløshet. Dyrebeskyttelsen Norge tror ikke det vil bli færre forlatte dyr enn tidligere år.
– Heldigvis finnes det mange gode dyreeiere. Problemet er de som slipper ut ukastrerte katter som får formere seg fritt. Katter som skal gå ute må kastreres først, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.
Kjønnsmoden og ukastrert
Katter blir tidlig kjønnsmodne og har en stor formeringsevne. Ukastrerte katter som får vandre fritt utendørs, resulterer i store mengder kattekull man ikke finner hjem til. Lokalavdelingene våre opplever allerede pågang av katter som blir funnet ute med kattunger. Ukastrerte hannkatter kan vandre langt etter lukten av en hunnkatt i løpetid, og bidrar til økt populasjon av katter over et stort område.
– Høysesongen til Dyrebeskyttelsen Norges 25 lokalavdelinger begynner ved påsketider og varer til langt utpå høsten. Det er denne perioden det fødes flest kattunger. Det som er nytt de siste årene er at folk også dumper kaninene sine ut i naturen når de går lei. Dette må vi få bukt med, forklarer Roaldset.
Forlater familiedyret når de er lei
Dyrebeskyttelsen Norges 25 lokalavdelinger hjelper hvert år over 6000 familiedyr. Mange av disse er bortkomne, hjemløse eller har blitt etterlatt til seg selv. For lokalavdelingene markerer ofte påsken starten på høysesongen av dyr som trenger hjelp.
Selv om hovedandelen av dyrene som får hjelp er katt, har Dyrebeskyttelsen Norge sett en markant økning i hjemløse og dumpede kaniner de siste årene.
Lider som hjemløse
Eierløse katter og kaniner har svært dårlig dyrevelferd og mange lider i lang tid før de dør. Begge artene kommer fra varmere strøk, og er ikke skapt for et liv alene utendørs. De vil ha store utfordringer med det norske klimaet, i tillegg til dårlig tilgang på mat og økt risiko for sykdom og skader.
Flere land i Europa har innført obligatorisk ID-merking av familiedyr – deriblant Sverige som innførte dette 1. januar og England som innfører krav om dette til neste år. Dyrebeskyttelsen Norge krever at myndighetene tar grep og innfører det samme i Norge. ID-merking av alle familiedyr vil styrke dyrenes rettsvern, og gjøre det enklere å gjenforene dyr som kommer bort fra eier. Samtidig er det et helt nødvendig verktøy, dersom Mattilsynet skal modernisere tilsynsarbeidet sitt ved hjelp av allerede eksisterende databaser.
