Hvorfor går vi nå mot en rettsak

I 1998 uttalte Rådet for dyreetikk (RDE) at enkelte raser må forbys dersom helsen ikke blir bedre. Noen år senere uttalte RDE blant annet at «individer som er bærere av sykdoms-/defektgener bør som hovedregel ikke brukes i avl». I 2010 påpekte RDE også at informasjon om helsestatus er helt essensielt, både for valpekjøper og for rasens genetiske og helsemessige utvikling på sikt.

Det har blitt laget mange dokumentarer om uetisk avl av familiedyr opp gjennom årene. Blant annet satte NRK-programmet Brennpunkt fokus på uetisk avl i 2001, og Pedigree dogs exposed filmene fra England kom i 2008 og 2012.

Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus bestilte i 2015 en uavhengig rapport fra NMBU Veterinærhøgskolen om dyrehelsemessige aspekter ved avl av rasehunder i Norge. Denne konkluderer med at helseproblemene for mange individer innen flere hunderaser er så alvorlige at tiltak snarest bør iverksettes.

Veterinærforeningen igangsatte blant annet et opprop mot uetisk avl i 2017, som ble signert av over 1500 veterinærer.

Til tross for at problematikken har vært på dagsorden i flere år, ser vi dessverre lite som tyder på en endring i positiv retning. Vi ser tvert imot at ekstremavlede og syke dyr øker i popularitet, i reklamer, i sosiale medier og som familiedyr. Dyrebeskyttelsen Norge bestemte seg derfor i 2018 for å gå mer systematisk til verks. Organisasjonen etablerte Ærlig Talt-kampanjen med mål om å få på plass varige, strukturelle endringer i måten avl av familiedyr utføres på i dag. Syke dyr må bli unntaket heller enn regelen. Siden 2018 har vi frontet problemet med uetisk avl i mange ulike sammenhenger.

Vi har skrevet blant annet i Veterinærtidsskriftet, Nationen, VG og NRK ytring.

Vi har arrangert debatt om temaet under Arendalsuka, deltatt i andres debatter; én i regi av Den norske veterinærforenings studentforening og deretter på dyreetikkonferansen arrangert av Rådet for Dyreetikk.

Dyrebeskyttelsen Norge har holdt foredrag om dette på Bymuseet i Oslo.

Dyrebeskyttelsen Norge deltok på Oslo Maraton, hvor blant annet daglig leder løp med oksygenbegrensende maske for å sette fokus på de dyrene som ikke kan puste skikkelig.

Da Dyrebeskyttelsen Norge feiret 160 år  ble en hel dag viet til foredrag om dette.

Dyrebeskyttelsen Norge sendte i 2018 inn flere bekymringsmeldinger til Mattilsynet om uetisk avl av utstillingshunder i etterkant av hundearrangementet Dogs 4 All. I bekymringsmeldingene ba Dyrebeskyttelsen Norge om at individer som sliter med å puste ble undersøkt hos veterinær og vurdert for operasjon, samt at det ble satt en midlertidig avlsnekt på dyret og en permanent avlsnekt for dyr som ble operert for dårlig luftveier. Dyrebeskyttelsen Norge synes det er kritikkverdig at Mattilsynet ikke har krevd funksjonstest av hundene vi varslet om. Det å avle på dyr med redusert pustefunksjon er etter vår oppfatning et åpenbart lovbrudd. Mattilsynet har dessverre gjennom sine tilsynsrapporter akseptert og legitimert avl på dyr som har redusert pustefunksjon. Dyrevelferdsloven tolkes her til fordel for oppdrettere og ikke til fordel for dyr med pusteproblemer. Dyrebeskyttelsen Norge mener at staten, ved Mattilsynet, tolker lovverket feil og svikter dyrene i denne saken.

Vi har kontaktet både Stortinget, ulike politiske partier og ministre. Vi har også hatt flere møter med blant annet Norsk Kennel Klub, Veterinærforeningen og Mattilsynet. Gjennom disse møtene har det blitt tydelig for Dyrebeskyttelsen Norge at vi har svært ulike syn på hvordan problemet bør løses, og i noen tilfeller hva som faktisk er lov eller ikke. Dyrebeskyttelsen Norge mener at dyrevelferdsloven skal tolkes til fordel for dyrene den er laget for å beskytte, og ikke til fordel for oppdrettere som driver med utstilling. Slik vi ser det, må vi nå gå rettens vei for å stanse denne uretten mot dyrene.

Det er samtidig viktig å understreke at dette er en kamp vi velger å ta for dyra, og ikke en kamp vi kjemper mot spesifikke aktører i hundeavlen. Vi har forståelse for den kjærligheten hundeeiere har til sine dyr, og det er ofte ingenting å utsette på gemyttet og personligheten til de fleste ekstremavlede hundene. De er tvert imot fantastiske individer som fortjener et liv uten sykdom og lidelse.